Maneter og planeter

Teaser til forestillingen Maneter og planeter

Videomapping og projisering på objekter gir en anledning til å transformere «døde» objekter og gi de liv. I tillegg til at scenografien blir mer fleksibel i og med at stemninger og miljøer kan endres gjennom ulike projeksjoner. Særlig for å formidle et organisk materiale vil video være egnet med tanke på detaljrikdom og muligheter for dybde i farger og former. 

Video kan i samspill med scenografien ellers vise at tiden går fortere eller sakter og gir en dimensjon av tid til scenografien. Dette kan være interessant om man skal spole seg framover fra livets begynnelse og til nåtid og framtid. 

Videomappingen krever at man skaffer til veie et rikt materiale å projisere på scenografien. Dette kan være arkivbilder, naturfoto, annet funnet materiale. Ellers kan det gjøres nye opptak av miljøer/stemninger som vil passe inn i forestillingen.

Bilder fra havet eller stjernehimmelen er åpenbare eksempler på dette.  Det kan også være interessant å blande landskaper slik at det skapes unaturlige landskaper hvor elementer fra natur og grafiske elementer kombineres til et ikke-naturlig, men stemningsskapende drømmeaktig miljø. Det vil også være anledning til å bruke former for generativ grafikk som endrer seg dynamisk med musikk eller lignende.

Samtidig tror jeg at forestillingen vil vært tjent med et bildespråk med gjenkjennbare elementer fra natur, astronomi, mikroskopiske landskaper, celler, organismer etc.